Bakgrunnen for Grønn Forskning

Bak etableringen av Grønn Forskning lå det et ønske fra næringsaktørene i landbruket om å involvere seg mer i Forsknings- og utviklingsarbeid, FoU, og være den som bestiller forskning i stedet for å velsigne den. En ville legge til rette for utvikling av etterspurt kunnskap og utnyttelse av kunnskap gjennom samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljø og offentlig sektor. Et viktig moment her var – og er – å bidra til mer brukermedvirkning i forskninga gjennom å:Logo til Grønn forskning

  • Gi drahjelp til næringa for å ta initiativ til, og være med på å etablere og gjennomføre etterspurte forskningsprosjekt
  • Sette forskning høyere på dagsorden hos bredden av landbruksaktørene
  • Tettere samarbeid mellom næring, FoU-miljø og offentlig sektor

Figurene under illustrerer hovedtanken bak Grønn Forskning, nemlig at næringa selv er med og definerer forskningsbehov i landbruket, og at Grønn Forskning har rollen som mellomromsaktør i dette arbeidet for å koble næring, FoU og det offentlige.

Hva har Grønn Forskning oppnådd?

Prosjekt
Millioner er det søkt om
Millioner har gått inn fordelt på prosjektene

Hva gjør vi i Grønn Forskning?

Hovedpilaren i Grønn Forskning er næringsgruppene. Næringsgruppene settes ned hver høst innenfor flere fagområder i landbruket. Ei næringsgruppe består typisk av 5 deltakere, hvorav flertallet i gruppa skal være næringsutøvere. De øvrige deltakerne i gruppa er rådgivere eller tillitsvalgte i næringa. Deltakerne i ei næringsgruppe skal være spredt på alle tre fylkene i Midt-Norge. I arbeidsåret 2016/2017 har Grønn Forskning følgende næringsgrupper i sving:

  • Korn
  • Grovfôr
  • Sau
  • Kjøtt
  • Melk
  • Grønnsaker/bær/potet/frukt
  • Blå/grønn sektor

I tillegg jobber vi med å etablere nye næringsgrupper innen teknologi og økologisk.

Gruppemedlemmene møtes og jobber fram forskningsbehov innen sitt fagfelt gjennom vinteren, og tanken er at de skal bruke hver av sine nettverk for å få med alle gode idéer og forslag. I slutten av november er det oppstartsmøte i næringsgruppene, og idéer som blir født her jobbes det videre med fram til innspillseminaret som arrangeres i slutten av januar. På innspillseminaret holder alle næringsgruppene innlegg hvor de presenterer sine forslag. I tillegg deltar FoU-miljø, det offentlige og næringa med innspill. Landbruksdirektoratet, Regionalt forskningsfond og Forskningsrådet er tilstede for å motta innspillene, og Grønn Forskning sender inn en oppsummering av innspillene i etterkant av seminaret. Dette blir så viktige innspill ved utformingen av årets utlysning av forskningsmidler fra de store, nasjonale finansieringskildene for landbruksforskning.

Medio mars arrangerer Grønn Forskning prosjektverksted, og dette er en uformell møteplass for å starte eller videreføre arbeidet med skisser og søknader for nye forsknings- og utviklingsprosjekt innenfor landbruket. Målsettingen er en uformell og målrettet arena der næringsaktører, forskere, rådgivere og representanter for offentlig sektor kan møtes og diskutere konkrete ideer og samarbeidsmuligheter for ny forskning og utvikling. Prosjektverkstedet legger vekt på mat, jordbruk og bygdenæringer. Behov for ny forskning står sentralt, men enkelte tema kan grense mot behov for rådgiving og formidling av eksisterende kunnskap.

Grønn Forskning har i prosjektperiodene bidratt til søknader til forskningsprosjekt for 286 millioner, hvorav 146 millioner er innvilget fordelt på 41 prosjekt.

 

Formidlingsutredninga

Brukernes tilgang til forskning og forskningsbasert kunnskap har vært et sentralt tema i arbeidet i Grønn Forskning i Midt-Norge siden oppstarten av arbeidet i 2007. Prosjektet Grønn forskning ble initiert av Midtnorsk samarbeidsråd og har som mål å bidra til utvikling av etterspurt kunnskap og utnyttelse av kunnskapen gjennom samarbeid med næringsaktører, forskningsmiljø og offentlig sektor. Noe av landbruksnæringas motivasjon for prosjektet har vært et ønske om å øke forskningsinnsatsen innenfor landbruk og ikke minst selv å bli en aktiv partner i utviklings- og gjennomføringsfasen av brukerrettede forskningsprosjekt. Grønn Forskning har arbeidet med å få fram forskningsbehovet i jordbruket og har erfart at mye av den forskningen som etterspørres finnes det allerede svar på, men mange brukere opplever at det ikke er enkelt å finne fram til resultater. I 2013-2014 ble det gjort en forstudie om brukernes tilgang til jordbruksforskning (Grande et al., 2014) nærmere bestemt hvordan forskningsresultater formidles og gjøres tilgjengelig for rådgivere og bønder.

I forstudien er det mye som tyder på at det er mange forskningsresultater som ikke når fram til brukerne, til frustrasjon for både bønder, rådgivere, forskere, forvaltning og finansieringskilder for forskning. Rapporten peker på at når det gjelder formidling og dialog om forskningsbasert kunnskap er det et gap mellom hva forskerne gjør, og hva de som søker forskningsresultatene gjør (Grande et al. 2014).

I 2016 ble det laget en utredning som tok utgangspunkt i en av de mulighetene som ble avdekket i forstudien, nemlig å diskutere modeller for en samlet plattform for informasjon om jordbruks­relaterte forskningsprosjekt og kunnskap fra disse.

 

Dette er sammendraget fra selve rapporten:

«Arbeidet legger til grunn en forståelse av forskningsformidling som formidling av resultater fra enkeltstående forskningsprosjekt og kunnskapsformidling som formidling av mer sammenstilte oppsummeringer av forskningslitteraturen innenfor et avgrenset fagfelt. Målgruppen i prosjektet er primært rådgivere, som igjen har en viktig rolle i å videreformidle relevant kunnskap til bønder.

En gjennomgang av ulike kilder til informasjon om forskningsprosjekter og formidling fra forskningsprosjekter viser at mye ligger tilgjengelig digitalt og kan nås gjennom søk. I tillegg gjøres det ulike bearbeidinger av fagstoff for å gjøre det lettere tilgjengelig for brukere. Artiklene som ligger i den danske databasen www.landbrugsinfo.dk er et eksempel på dette.

Kunnskapsprodusenter og brukere av kunnskapen har litt ulikt syn på kunnskap. Forskere som kunnskapsprodusenter er underlagt strenge vitenskapelige krav i kunn­skapsproduksjonen. Brukernes tilnærming til kunnskap er ofte for å løse problemer og i mangel på tilgjengelig kunnskap vil for eksempel et funn i Google være bra nok hvis det er det eneste vedkommende finner.

Forskningskommunikasjon kan vi finne på ulike former slik som vitenskapelige artikler, forskningsrapporter, prosjektomtaler, populærvitenskapelige sammendrag, prosjektpres­entasjoner, lærebøker, undervisningsmateriell og rådgivingsmateriell.

Det meste av forskningskommunikasjonen finnes i digital, søkbar form. Dette berører hovedmålet med utredningen slik at tilgangen til kunnskap ikke avhenger av å ha en samlet plattform for informasjon om forskningsprosjekt og kunnskap fra dem, men at tilgangen kan løses gjennom søk på internett. Det foreslås ulike tiltak for å bedre brukernes informasjon om jordbruksrelaterte forskningsprosjekt og kunnskap fra disse. Tiltakene retter seg i hovedsak mot rådgivere, med den begrunnelse at rådgiverne er en viktig kilde til kunnskap for bøndene. De foreslåtte tiltakene er:

  • Formalisering av prosjektomtaler gjennom utarbeidelse av en mal
  • Flere populærvitenskapelige artikler fra forskerne
  • Brukerinvolvering i forskningsprosjekter
  • Utvikling av et populærvitenskapelig arkiv
  • Forskningsmidler til review-artikler
  • Kobling av forskningsfinansiørenes arkiver
  • Merking av kunnskapsbidrag slik at det oppnås treff i søkemotorer
  • Opplæring i kildekunnskap og informasjonssøk
  • Utvikling av kunnskapsbaserte beslutningsstøttesystemer

Av disse tiltakene anbefales det å prioritere opprettelsen av en mal for prosjektomtale og at denne tas i bruk av forskningsfinansiørene og forskningsinstitusjoner oppfordres til å ta den i bruk. Videre anbefales det å iverksette opplæring i kildekunnskap og informasjonssøk for rådgivere i landbruket, noe som vil bidra til å gi de mer innsikt i hva som finnes, hvordan de kan gå fram for å finne aktuelt fagstoff og være kildekritisk.

Det siste tiltaket som anbefales er iverksetting av oppbygging av et populærvitenskapelig arkiv. Her må organisasjonene i landbruket vurdere å gjøre en felles innsats for å starte å bygge opp et arkiv som rådgivere kan benytte i sin rådgiving overfor bønder, men som også kan være søkbart for bønder.»

Rapporten ble skrevet av Margrete Haugum hos Trøndelag Forskning og Utvikling, og ble ferdigstilt i desember 2016. Grønn Forskning jobber videre i 2017 med tiltakene beskrevet i rapporten.

 

Kompetent Bonde

Grønn Forskning er en av pilotene i prosjektet Kompetent Bonde som ledes fra Norsk Senter for Bygdeforskning. Kompetent Bonde ser på forbedring av bøndenes kompetanse gjennom mer effektiv samhandling mellom bonde, veileder og forsker.  Her ønsker man å se nærmere på rådgivingsmetodikk med analyser og forbedringsområder.

For å lese mer om dette prosjektet anbefales denne nettsiden: www.kompetentbonde.no Som en av pilotene i prosjektet arrangerer Grønn Forskning ekspertmøter hvor enkeltgrupper inviteres til å bestemme et tema som gruppa ønsker mer kunnskap om, samt å identifisere en ekspert/forsker som gruppa mener er den beste innen sitt område. Grønn Forskning sørger for planlegging og gjennomføring av møtene. Ekspertmøtene filmes og opptakene er tenkt brukt videre i en formidlingssammenheng ved at et foredrag for eksempel legges ut på en webside.