Denne kronikken ble først publisert i Nationen.

Vi blir mange flere som skal ha mat på jorda, og matvanene våre endrer seg slik at flere av oss spiser mat som krever mye ressurser å produsere. Samtidig må landbruket være med å begrense klimaendringene. Jordkloden trenger at maten produseres på en mer økologisk og bærekraftig måte enn vi gjør i dag. For å lykkes med omstillinga trenger landbruket globalt og i Norge et utviklingssprang.

Den gledelige nyheten er at vi som kjøper maten har forstått hvor alvorlig situasjonen er. Vi stiller krav til kvalitet på maten, hvor og hvordan maten er produsert, at dyrevelferden er god og at maten er produsert i samspill med naturen. Dette vil endre matproduksjonen globalt og nasjonalt. Driveren i denne endringa er forbrukeren. De legger stor vekt på at maten skal produseres på en måte som tar vare på miljø, helse og samfunn. Dette skjer ikke fordi politikere og de store økonomiske selskapene vil redde naturen, men fordi forbrukerne endrer innkjøpene sine. De slutter å kjøpe mat de vet ødelegger naturen. Forbrukermakta kan ingen stå imot og det vil endre jordas matproduksjon på en god måte.

Upløyd mark
«Jeg er sikker på at mange som bor i et boligfelt i en by eller et tettsted sitter på evner og ideer som vi i landbruket trenger for å utvikle framtidas mat.»
– Lars Morten Rosmo (Styreleder L21)

Sammen med forbrukere og politikere har norske bønder utvikla et jordbruk som har tatt bedre vare på naturen enn de fleste andre. Vi har et småskala jordbruk med lite bruk av sprøytemidler og medisin til dyrene. Vi har et avansert jordbruk som tar i bruk ny teknologi og nye arbeidsmåter.

Likevel er det klart at den norske bonden må endre måten maten produseres på. Selv om vi er gode må vi bli enda bedre. Dette krever at vi også er med i det store utviklingsspranget for global matproduksjon, vi må gjøre jobben minst like godt i Norge som ellers i verden. Skal vi øke matproduksjonen i det omfanget som trengs for å fø alle på kloden er ikke svaret å rydde mer land, men å utnytte den jorda vi har slik at vi får mer mat fra hvert dekar. Ingen må tro at dette er en kvikk fiks. Det kreves mye arbeid og nyutvikling.

Jordbruket trenger nye måter å arbeide på, vi trenger ny teknologi og vi trenger ny fagkunnskap. I Trøndelag og i Norge kan vi gå først og vise vei. Vi må utnytte de sterke fagmiljøene våre til å finne teknologi som er tilpassa våre vekstforhold. Det er store muligheter til å utnytte naturressursene på en langt bedre måte enn vi gjør i dag.

Å produsere mat på en mer miljøvennlig måte handler ikke om å bruke gårsdagens arbeidsmåter og teknologi i en nostalgisk drøm hvor alt var bedre og mer naturlig før. Løsningen er mer og bedre kunnskap, nye måter å utnytte ressursene på og ny teknologi som gjør ressursbruken mer presis og effektiv. På den måten vil vi produsere i pakt med naturen på en bedriftsøkonomisk lønnsom måte. For lønnsomhet for den enkelte næringsutøveren er nødvendig hvis vi skal lykkes.

I Trøndelag har fylkeskommunene, fylkesmennene og landbruksnæringa gått sammen om et innovasjonsprosjekt, Landbruk 21 Trøndelag (L21T), nettopp for å gå foran i dette utviklingsspranget. I Trøndelag har vi svært kompetente bønder og vi har lenge satsa tungt på kunnskapsutvikling. I L21T jobber vi sammen med de tunge kunnskapsmiljøene i Trøndelag; NTNU, Sintef, Senter for Bygdeforskning og Nord Universitet og de nasjonale fagmiljøene som Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Vi har også en god dialog med Landbruks- og matdepartementet.

Allerede etter kort tid har vi i L21T konkrete innovasjonsprosjekter vi jobber med. Det er utrolig mange dyktige bønder og andre som har interesse av å utvikle norsk matproduksjon. Det er viktig at alle de som ikke eier en gård, men har kunnskap, entusiasme og gode ideer, slipper til og får nødvendig hjelp til å realisere de gode prosjektene. For landbruket vil det være en innovasjon i seg selv å åpne seg mer for andre som ikke er innenfor fagmiljøet. Jeg er sikker på at mange som bor i et boligfelt i en by eller et tettsted sitter på evner og ideer som vi i landbruket trenger for å utvikle framtidas mat. Ikke minst har vi mye å hente i møte med skognæringa og blå sektor. I L21T har vi ambisjoner om å nå disse folkene slik at flest mulig av ideene skal ende opp som lønnsom næring.

I Trøndelag har vi lenge greid å ta store løft sammen, næringa, kunnskapsmiljøene og det offentlige arbeider mot felles mål. På denne måten blir vi sterke og kan sette inn store ressurser for å nå de målene vi setter oss. Dette er et unikt samarbeid i nasjonal sammenheng, og det har gitt resultat over lang tid. Nå har vi satt oss ambisiøse mål gjennom arbeidet i L21T, men fallhøyden er også stor.

Skal jordbruket i Trøndelag og i Norge holde på det forspranget vi har må vi våge, og sikkert våge å feile. Vi vil invitere med alle som har nye ideer til hvordan vi skal løse framtidas utfordringer. Vi kommer ikke til å berge verden. Men sammen med de sterke fagmiljøene, det offentlige og landbruksnæringa, kan vi bidra til det nødvendige utviklingsspranget.